Takk for denne gang Norge <3

Da var Norges-oppholdet over for denne gang og vi har akkurat landet i Sydney. Neste gang vi kommer hjem til Norge er 24.juni 2018, kanskje på besøk, kanskje for godt. Uansett er det rart å vite at dette er siste gang vi er hjemme på så lenge. Det beste med å komme hjem er uten tvil å se venner og familie igjen. Det er så godt å vite at man alltid har gode venner som er der, selv om man bor på andre siden av jordkloden og ikke får til å sees så ofte. Disse tre ukene har vært fullbooket med avtaler for oss begge, både i Larvik, Oslo og Brønnøysund. Det har virkelig gått slag i slag og vi har prøvd å rekke å se så mange som mulig. Det er heller ikke mye som slår å være hjemme med familien, sove på det gamle rommet sitt og spise middagen til mamma og pappa. Norsk laks, knekkebrød med leverpostei, vafler med brunost…..♥

Når man har vært borte en stund setter man ekstra stor pris på å være hjemme i Norge, og også hjemme i Larvik. Å ta morgenkaffen på verandaen til fullstendig stillhet, rusle ned til båthavna, dra på vannet og spise reker på et svaberg i Viksfjord, sykle til Farris og bade, gå kveldstur i Stavern og løpe seg en tur i Bøkeskogen. Det er i alle fall noe jeg kjenner at jeg setter mer pris på for hvert år som går. Det er deilig å kjenne på at man gleder seg til å flytte tilbake til fine Norge en dag.

Vi gleder oss veldig til å komme tilbake, inn i gode rutiner med mat, søvn og trening igjen. Vi gleder oss også til å se de gode vennene vi har fått der nede, dra tilbake på jobb, og ikke minst til at sommeren snart er på vei. De neste 10 månedene kommer til å by på spennende opplevelser, turer, mye grilling, bading, sol og varme.

Takk for nå Norge! ♥

 

Advertisements

Hjemme i Norge igjen…

Torsdag morgen landet vi på Gardemoen etter en laaang reise fra Sydney til Singapore, Singapore til Istanbul og Istanbul til Oslo. Selv om vi har det helt topp i Australia har vi gledet oss en stund til å komme hjem til familie, venner, norsk mat og sommer.            Slitne og sultne kom vi hjem til nydelig lunsj på terrassen i solsteika med nybakt brød, brunost og leverpostei, som er noe av det vi har savnet mest av alt. Etter lunsj dro vi på vannet og ble ute hele kvelden. Lørdag og søndag var like fine soldager og de har blitt tilbragt på svaberg i Viksfjord med reker, jordbær, hvitvin, bading og soling. Norsk sommer på sitt aller beste ❤

Ellers har vi meldt oss inn på CrossFit Larvik mens vi er hjemme og har fått oss noen gode økter der i helga sammen med Lotte og Martin. Her har jeg virkelig fått bryna meg når jeg skal prøve å holde følge med maskinen Lotte! Helt rå i alt hun gjør, som er veldig inspirerende. Vi har kjørt på med litt olympiske løft og tung styrke kombinert med noen mer høyintensive avslutninger. Blant annet avsluttet vi fredagens økten med denne runden:

  • 21, 15, 9 reps
    – Burpee box jump
    – Chest to bar pullups
    6 min løp
    -100m slede sprint
    6 min løp
  • 21, 15, 9
    – Kipping hand stand push ups
    – Pullups
    6 min løp

Etter trening var det direkte på gribbenes landsmøte på Farris bads lunsjbuffet. Helt fantastisk mat og dessert! Det tok nesten 12t før vi orket en matbit igjen 🙂
Tirsdag tok mamma og jeg med oss syklene inn til Oslo og var turister i egen by. I 6 timer syklet vi rundt i finværet og besøkte Ekebergparken, Operahuset, Akerselva, Sørenga, Aker brygge osv. En veldig veldig fin dag ❤

 


Nå venter en hel uke i Larvik, mens Tommy er i Oslo og jobber. Enn så lenge lengter vi ikke tilbake til Australia 🙂

 

 

En liten oppdatering igjen fra Australia…

  1. “Nye” jobber
  2. Skole
  3. Fikset bil og australsk førerkort
  4. Crossfit
  5. Reiser hjem til Norge i morgen

Ja, det går lenge mellom innleggene her dessverre. Skulle nesten tro vi hadde et trist liv uten så mye action her down under….

Skal ikke skryte på meg og si at vi gjør spennende ting hver dag, det er derimot noen endringer siden sist post (husker nesten ikke når det var). Vi kan starte med jobb. Både Pernille og jeg har hatt fulltidsjobber i et par måneder nå. Pernille jobber på et sted som heter DC Health Performance, hvor hun trives veldig godt. Dette er et lite privat PT-senter som baserer seg i hovedsak på personlig trening i små og store grupper. Fokuset ligger på vektnedgang, styrke og hypertrofi, samt ernæring. Pernille følger opp vektnedgangsgruppen både når det kommer til trening og ernæring.

Jeg jobber i noe som heter F45. Dette er et spennende konsept hvor timene er basert på high intensity training, ofte i form av styrketreningsøvelser. Utstyr som blir brukt er sandsekker, kettlebells, manualer, stenger, hekker, medisinballer, stepkasser og lignende. Det er vanskelig å sammenligne denne type trening med noe, men det nærmeste er vel kanskje en litt spinklere form for CrossFit. Til nå trives jeg godt der, så får vi se om det blir noen endringer etter hvert. Det mest spesielle med denne jobben er åpningstidene. De har faktisk første time kl 05:15 på morgenen. Det betyr at jeg må stå opp kl 04:30 (!!!!). Hvem er disse gærningene som trener kl 05:15 på morgenen?? Dette er faktisk den mest besøkte timen med ca. 25-30 kunder.

Som kanskje noen har fått med seg, så har jeg også begynt å studert. Det vil si at jeg er her nede på et studentvisum nå. På et studentvisum kan jeg jobbe 20 timer i uka (de sjekker heldigvis dette antallet sjeldent) og så mange timer jeg ønsker når jeg har ferie fra skolen. Hver mandag og fredag morgen tar jeg da bussen inn til Sydney for å studere. Skolen ligger midt i smørøyet av Sydney, ca. 4 min gange fra Central Station. Her studerer jeg til en Diploma i Leadership & Management.

Ukene mine til nå har sett slik ut:

Mandag: Skole fra 08:00-16:40. Jobb 17:30-20:00. Hviledag fra CrossFit
Tirsdag: Jobb F45 05:15-07:45, 09:30-10:30 og 17:30-20:00. Mellom disse skiftene blir det satt av ca. 2.5 timer til CrossFit-økten som skal gjennomføres
Onsdag: Jobbe- og studiedag med CrossFit på kvelden
Torsdag: Samme som tirsdag
Fredag: Samme som mandag
Lørdag: CrossFit 09:00-12:00
Søndag: CrossFit 08:00-11:00

Dette er da alt som er av faste rutiner, mens det alltid sniker seg inn litt annet i løpet av uka, som for eksempel sosiale greier, ulike aktiviteter, middager, turer osv.

De siste 6 ukene har vi vært så heldige og hatt tilgang til bil. Denne har vi fått leid av en norsk venninne som flyttet hjem i begynnelsen av juni. I begynnelsen da vi kom hit, var det litt rart å hoppe på bussen uansett hvor man skulle siden vi var så vant til å ha bil i Oslo. Ikke det at den offentlige transporten her nede er dårlig, men det er så utrolig deilig å ha en bil og ikke være så avhengige av bussen hele tiden. Det tok noen timer å bli vant til å sitte på feilsiden og samtidig kjøre på feilsiden av veien, men det vender man seg fort til. Nå er også det australske førerkortet i boks, så da er ting litt enklere.

Angående CrossFit´en har det ikke skjedd så mange endringer. Vi prøver fortsatt å bli enda mer wannabe-crossfittere enn det vi allerede er og trives veldig godt med treningen. Vi er fortsatt med i satsningsgruppa Peak By Athletic. I helga hadde vi en fundraiser for to av atletene som skal til CrossFit Games å konkurrere om et par uker. Gleder oss veldig til å se hvordan det går med disse to. Ellers er det ikke så mye mer å oppdatere derifra… Jo, Double unders´ene er fortsatt noe som burde blitt avskaffet og kastet midtfjords. Snatch kjennes bedre ut, det samme med clean. Kippingen begynner å ta form og butterfly´en har vi ikke startet på enda. Jeg har blitt satt litt tilbake de siste månedene grunnet en dårlig rygg og noe nervesmerter nedover venstre bein, så jeg har ikke fått kjørt så hardt som jeg ønsket, men forhåpentligvis er jeg på bedringens vei nå. Jeg var veldig bra i en periode, men fikk nylig et lite tilbakeslag etter mye tunge løft og masse volum de siste månedene.

Og til en skikkelig gladnyhet, i hvertfall for oss. I morgen onsdag starter reisen til Norge. Vi gleder oss veldig til å komme hjem en tur for å hilse på alle kjente og kjære. Første helga blir tilbrakt i Larvik hos svigers og mandag tom fredag i neste uke har jeg forelesning for AFPT (gleder meg skikkelig til å forelese igjen). Fredag til mandag blir det en liten guttetur og tirsdag 1.august er det klart for Brønnøysund frem til 7.august. De to siste dagene blir tilbrakt i Oslo før vi reiser tilbake til Australia og Sydney igjen. Tre uker stappa med mye moro og kos. Forhåpentligvis kan vi også få litt av den norske sommeren som endelig har kommet. Pernille blir stort sett værende hjemme i Larvik, med noen dager i Oslo.

Ser frem til å se alle kjente og kjære igjen 😀

Blogge-Tommy

Språket engelsk- på godt og vondt

Etter vi flyttet til Australia har det dukket opp diverse nye utfordringer. En av de største utfordringene har vært å legge om til engelsk som hverdags- og jobbspråk. De som kjenner meg vet at jeg er over gjennomsnittlig glad i å prate med folk. Jeg vil si at min engelsk er helt ok. I begynnelsen var det veldig rart å skulle formulere absolutt alt på engelsk og samtidig forstå seg på hva alle disse australierne sa. De er også kjent for å ha en litt spesiell “slang” i engelsken og samtidig snakker de fort og bruker mange forkortelser. Ikke alltid like enkelt å henge med.

Heldigvis har det blitt forbedringer i språket og det kommer seg. Det handler bare om å utfordre seg og tørre å bruke språket. Av og til føler man at man ikke helt får vist hvem man er og hvor mye man egentlig kan når det skal sies på et annet språk enn det man er vant til. Nå er ikke akkurat engelsk et veldig fremmed språk, men det er fortsatt svært annerledes enn den skole- engelsken jeg lærte for nærmere 64 år siden. Noen ganger kjenner jeg at det er vanskelig å formulere seg på den måten jeg ønsker, og det kan være ekstremt frustrerende iblant å ikke finne akkurat de riktige ordene. Jeg vet jeg har mye kunnskap rundt trening, smerte, skader og lignende, men føler det av og til kan være vanskelig å få frem denne kunnskapen til de jeg snakker med. En frustrerende følelse, men forhåpentligvis blir det bare bedre og bedre.

Det har vært noen morsomme “tabber” også. Jeg bare husker tilbake til en av de første ukene da jeg diskuterte noe morsomt med noen kompiser. Jeg skulle skyte inn en morsom (jeg syns i hvertfall at den var morsom) kommentar, men måtte først bearbeide det de sa, finne ut hva jeg skulle si på norsk, oversette det til engelsk, for så å si det. Det tok litt for lang tid, kan du si!! Som dere kanskje skjønner er det ikke like morsomt når kommentaren kommer 10-15 sekunder etter det siste som ble sagt, og alt det jeg skulle si mistet fullstendig poenget sitt…. Det hjalp heller ikke at de hadde begynt å snakke om noe annet når jeg slang inn den replikken. #FAIL!! Jeg har i hvertfall lært at man ikke kan tenke på norsk før man skal si noe. Det er så viktig å komme inn i flyten. Man kan ikke tenke, man må bare snakke.

Det morsomme her er at jeg har begynt å drømme og snakke i søvne på engelsk. Fortsatt litt halvtjafsete engelsk der også, men det kommer seg. I hvertfall nå som det har blitt hovedspråket i løpet av dagen, hvor det blir brukt både på jobb, skole, trening og med kjentfolk/venner. Den eneste jeg snakker norsk med er egentlig Pernille. Om jeg skal tenke noen år tilbake, så hadde jeg ikke trodd at jeg skulle stå foran 25-30 stk og forklare noe på engelsk. Heller ikke at dette skulle bli det språket jeg brukte mest og at det skulle bli mitt jobbspråk for en lengre periode. Men det er det som er så morsomt med dette. Jeg er utrolig glad i utfordringer og det å hele tiden utvikle meg og ta nye steg. Det føler jeg virkelig at jeg har fått gjort de seneste månedene.

Det var dagens tanke.

Hilsen Blogge- Tommy

Livet som personlig trener i Australia

Ikke lenge etter vi flyttet til Australia fant jeg meg jobb på et treningssenter. Senteret lå rett over gata og alt virket topp. Etter et par-tre uker skjønte jeg hva denne kjeden dreide seg om, og fant raskt ut at jeg måtte komme meg vekk. Aldri har jeg vært borti eller hørt om treningskjeder som driver på denne måten, og for meg er det helt sprøtt at noen ønsker å jobbe der i det hele tatt. Kundene får resultater ja, men resten av storyen er til å grine av. Uansett, jeg måtte lete etter ny jobb og fikk flere tilbud her og der fra ulike kommersielle sentere. Det er virkelig ikke det samme å jobbe på et kommersielt gym her i Australia som i Norge. Selv har jeg jobbet flere år i Sats/Elixia, og har vært mye fornøyd, men også mye misfornøyd med diverse ting der. Da er det interessant å komme til et annet land og se hvordan det gjøres her. La oss bare si at vi PT´er hjemme i Norge har det skikkelig greit 😉 Sammenlignet med Australia og flere andre land har vi generelt mye(!) bedre lønn, arbeidsvilkår osv, selv hos de store kjedene. Vanlig timelønn for en PT med både flere års erfaring og en relevant bachelorgrad kan være så lav som 120kr/time! Da skal du virkelig tilbringe mye tid på senteret for å få det til å gå rundt. Selvfølgelig kan man drive for seg selv og få 650kr/time rett i lomma, men når man er helt ny i byen er det ikke så lett å bygge opp med det første.

Det var ikke interessant for meg å jobbe på i en stor kjede igjen, og jeg ville mye heller søke på private PT-sentere. Etter noen uker fikk jeg tilbud fra et gym som heter DC Health Performance og gikk for det. Her jobber vi kun med semi-privat trening, altså små grupper. Senteret er relativt lite, men med veldig bra utstyr, gutta som jobber der er superdyktige og oppdaterte og konseptet er veldig kult. Så jeg trives kjempegodt og nyter å få dra på jobb igjen.

Ellers jobber Tommy og jeg også med å holde bootcamps på en plass som heter Collaroy et lite stykke unna. Her er vi i utgangspunktet hver tirsdag og torsdag morgen kl. 06 med en fin og sprek gjeng. Vi kjører alt fra sirkeltrening, bakkeløp, intervaller osv. Det føles alltid litt grusomt når vekkerklokka ringer kl. 05 disse dagene, men så fort vi er på plass og får kommet i gang, med tidenes vakreste soloppgang i bakgrunn er det alltid verdt det!

 

Blogge- Tommy med update fra CrossFit´en

Som kanskje noen har fått med seg, så startet vi med Crossfit et par uker ut i vårt Australia-opphold. Nå har vi holdt det gående i et par måneder, og vi trives fortsatt veldig godt. I begynnelsen var vi med på de “vanlige” timene som varte i 1 time. Vi fikk tidlig spørsmål om vi ønsket å bli med i Peak by Athletic-gruppen for å satse litt mer, men sa oss da fornøyd med de 5 vanlige øktene i uka. Etter hvert ble vi litt mer fristet til å prøve ut dette, og spesielt da vi så hvordan de trente og hvor rask fremgang de i gruppa hadde. Her er det 3 veldig dyktige coacher som har jobbet med Crossfit i 9-10 år, og hvert år fått noen gjennom nåløyet til Regionals, og samtidig mange atleter videre der ifra til den største scenen innenfor sporten, Crossfit Games. Programmeringen er gjort svært nøye og det er moro å se hvordan de setter opp øktene etter hva som kreves i Crossfit. Svært utfordrende jobb egentlig, da det er ingenting man kan utelukke når det kommer til denne sporten.

I 3 uker har Pernille og jeg vært en del av denne gruppen. Dette er for de som ønsker å satse mer på Crossfit. Eller rettere sagt, vi skal ikke nødvendigvis satse, men her får vi mer tid til å trene på alle de ulike skills´ene som kreves innenfor sporten. Det er utrolig moro å trene sammen med noen av de beste atletene i landet, oooog verden. Flere av disse har kvalifisert seg for Regionals (4 jenter + 1 lag), og har samtidig store sjanser til å komme seg til Games. I´m stoked!!

Programmeringen er delt inn i faser på 12 uker. Akkurat nå er vi i en post-open fase, som gjør at det meste handler om å bygge styrke frem til “crossfit`en” starter igjen. Det er 5 økter i uka med to rest- days (mandag og fredag). Øktene varer i ca. 2-3 timer avhengig av hva vi har på programmet. Jeg og Pernille har brukt hviledagene til å hatt ulike Metcon´s-økter, som har vært bra for motoren, hodet (få svettet litt) og kondisjonen. Under kan dere se hvordan en “vanlig” uke kan være.

Enkelte dager føler vi oss som verdens dårligste når vi går der ifra, mens andre dager er vi i fyr og flamme. Man blir hele tiden utfordret på forskjellige kvaliteter, også det man er dårlig på. For min del gjelder det alt av vektløfting, kipping, double unders og mentaliteten til å presse seg til det ytterste. Akkurat nå har jeg konkurranseinstinktet til en sjøkreps. For mange år tilbake, da jeg spilte fotball, hadde jeg et skikkelig konkurranseinstinkt. Dette gjaldt ikke bare når jeg spilte fotball, men alt av ting man konkurrerte i. Ludo- kvelden med familien kunne gå hardt for seg. Etter hvert som årene gikk etter at jeg sluttet med organisert fotball, har konkurranseinstinktet stilnet i takt med færre og færre konkurranser. Cageball, kosefotball, fotballgolf og slikt har bare vært for moro, og det er ikke noe konkurranse i det. Dette har “ødelagt” konkurranseinstinktet mitt og det å presse seg hardt. Dette, sammen med skills´ene er noe av det jeg må bygge opp for å utvikle meg videre.

Jeg gleder meg veldig til å se hva som har skjedd etter 6 måneder, 1 år, 1.5 år, 2 år osv. Det blir spennende. Forhåpentligvis syns vi det er like moro fortsatt 🙂 Følg veien min fra å ha konkurranseinstinkt som en sjøkreps til å levere som en bulldog. Stay tuned!!

Cheers,
Blogge- Tommy ❤

Skjermbilde 2017-05-20 kl. 15.02.24Skjermbilde 2017-05-20 kl. 15.03.05Skjermbilde 2017-05-20 kl. 15.04.05Skjermbilde 2017-05-20 kl. 15.04.37Skjermbilde 2017-05-20 kl. 15.06.44

Bursdagsfeiring og 17. mai i Sydney!

Mai måned har vært full av fine dager, som alltid, og vi har feiret på skikkelig vis her i Australia. Lørdag 6.mai feiret vi min 26-års dag. Dagen startet tidlig med vår faste morgenøkt på Crossfit Athletic. Deretter dro vi til en av våre favorittplasser, Balmoral Beach hvor vi spiste en lang god lunsj på Balmoral Boat House. Her har de fantastisk frokost/lunsj og du sitter ute i nydelige omgivelser i havna. Etter lunsj leide vi SUP boards og plasket rundt i noen timer. Veldig gøy! 😀 Intensiteten falt utover dagen og vi avsluttet den på best mulig vis med sushi og candy på sofaen til en bra film. Som alltid disker Tommy opp med bursdagsgaver utenom det vanlige, og jeg fikk denne fantastiske opplevelsen av han. Om noen få uker skal vi på tur til et område som heter Blue Mountains noen timer unna Sydney. Der vi skal på guidet fjelltur, dra til Featherdale Wildlife Park og se og mate kenguruer, koala, wombats, dingo og pingviner, samt kjøre verdens bratteste jernbane nedover fjellet, dra på elve-cruise og mye mer. Det skal bli utrolig kult, og vi gleder oss veldig 😀 ❤

På onsdag var det klart for 17.mai feiring! Første gang Tommy og jeg ikke har feiret hjemme med gode venner og familie, så det var litt spesielt. Allikevel ble det en superbra dag. Vi startet dagen, tradisjonen tro, med champagnefrokost med masse mat, drikke og kake. Best av alt, brunost ❤ Vi var invitert til et vennepar som ikke bor så langt unna. Her holdt vi det gående noen timer før vi dro videre til operahuset. Der krydde det av norske flagg, bunader og halvfulle, høylytte nordmenn i godt humør. Utrolig god stemning og strålende sol. Utover ettermiddagen reiste vi med flere andre norske til en bar i Paddington hvor festen fortsatte. Her var det også noen kompiser som kom for å bli med på feiringen. Chris fra Sør- Afrika og James fra England ville også feire nasjonaldagen. De gjorde det til gangs, da de holdt det gående til 03 på natta.
Det ble en lang dag med lite mat, mye drikke og mye moro. Vi måtte ta kvelden tidlig da vi skulle opp kl 05 morgenen etter for å dra på jobb….. Det var en seig morgen, men absolutt verdt det! 🙂