Språket engelsk- på godt og vondt

Etter vi flyttet til Australia har det dukket opp diverse nye utfordringer. En av de største utfordringene har vært å legge om til engelsk som hverdags- og jobbspråk. De som kjenner meg vet at jeg er over gjennomsnittlig glad i å prate med folk. Jeg vil si at min engelsk er helt ok. I begynnelsen var det veldig rart å skulle formulere absolutt alt på engelsk og samtidig forstå seg på hva alle disse australierne sa. De er også kjent for å ha en litt spesiell “slang” i engelsken og samtidig snakker de fort og bruker mange forkortelser. Ikke alltid like enkelt å henge med.

Heldigvis har det blitt forbedringer i språket og det kommer seg. Det handler bare om å utfordre seg og tørre å bruke språket. Av og til føler man at man ikke helt får vist hvem man er og hvor mye man egentlig kan når det skal sies på et annet språk enn det man er vant til. Nå er ikke akkurat engelsk et veldig fremmed språk, men det er fortsatt svært annerledes enn den skole- engelsken jeg lærte for nærmere 64 år siden. Noen ganger kjenner jeg at det er vanskelig å formulere seg på den måten jeg ønsker, og det kan være ekstremt frustrerende iblant å ikke finne akkurat de riktige ordene. Jeg vet jeg har mye kunnskap rundt trening, smerte, skader og lignende, men føler det av og til kan være vanskelig å få frem denne kunnskapen til de jeg snakker med. En frustrerende følelse, men forhåpentligvis blir det bare bedre og bedre.

Det har vært noen morsomme “tabber” også. Jeg bare husker tilbake til en av de første ukene da jeg diskuterte noe morsomt med noen kompiser. Jeg skulle skyte inn en morsom (jeg syns i hvertfall at den var morsom) kommentar, men måtte først bearbeide det de sa, finne ut hva jeg skulle si på norsk, oversette det til engelsk, for så å si det. Det tok litt for lang tid, kan du si!! Som dere kanskje skjønner er det ikke like morsomt når kommentaren kommer 10-15 sekunder etter det siste som ble sagt, og alt det jeg skulle si mistet fullstendig poenget sitt…. Det hjalp heller ikke at de hadde begynt å snakke om noe annet når jeg slang inn den replikken. #FAIL!! Jeg har i hvertfall lært at man ikke kan tenke på norsk før man skal si noe. Det er så viktig å komme inn i flyten. Man kan ikke tenke, man må bare snakke.

Det morsomme her er at jeg har begynt å drømme og snakke i søvne på engelsk. Fortsatt litt halvtjafsete engelsk der også, men det kommer seg. I hvertfall nå som det har blitt hovedspråket i løpet av dagen, hvor det blir brukt både på jobb, skole, trening og med kjentfolk/venner. Den eneste jeg snakker norsk med er egentlig Pernille. Om jeg skal tenke noen år tilbake, så hadde jeg ikke trodd at jeg skulle stå foran 25-30 stk og forklare noe på engelsk. Heller ikke at dette skulle bli det språket jeg brukte mest og at det skulle bli mitt jobbspråk for en lengre periode. Men det er det som er så morsomt med dette. Jeg er utrolig glad i utfordringer og det å hele tiden utvikle meg og ta nye steg. Det føler jeg virkelig at jeg har fått gjort de seneste månedene.

Det var dagens tanke.

Hilsen Blogge- Tommy

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s